Jeg var på jobb på OSA. Det var ikke helt likt, men det skulle i hvert fall forestille OSA. Det var ganske mørkt inne og det var mye mer olje og skit innendørs i tillegg til at alt så ut til å være tatt fra ute områdene. Det var mer stål. Jeg kom inn i møterommet hvor vi pleier å ha kaffemøter. Det var mindre og mørkere enn i virkeligheten. Og det sto rekker med stoler der i stedet for sofa. Det satt en del folk der. En av dem sa hei til meg. Det var Arild. Jeg var på vei ut av rommet og gikk ned en ståltrapp. Det var en jente der, med brunt hår, ganske lekker egentlig. Hun viste meg rundt. Andreas sto og snakket med henne ved siden et stålbord. Hun spurte han om hun hadde store pupper. ”Nei” svarte Andreas, ”men de er litt for store.” Dette ble en kommentar både jeg og Andreas ikke klarte å glemme og den ble snakket en del om

Jeg var ute på kjellerdekk og så på en oljetanker som skulle legge seg inntil skaftene på OSA. Jeg husker ikke helt hva oppgaven min var, men kanskje jeg skulle fortøye den eller koble laste armer/slanger (rar ting å drive med på en rigg). Skipet bakket seg inn mot plattformen og tok en sving slik at den la seg med styrbord side inn mot skaftene uten å være borti. Det var rundt 5m bølger den dagen og klar luft. Ikke noe regn. Jeg må ha stått på vestsiden da D var til venstre for meg

Jenten med det brune håret viste meg vei. Og sa til meg at jeg ikke hadde klart meg uten henne. Jeg var enig og takket henne. Hun hadde på seg en stram svart t-skjorte. Jeg så på puppene hennes, de var helt normal størrelse

Jeg var ute på vestsiden igjen og passet på en ny tanker som var på vei inn. Den var mye større enn den andre og kom bakkende inn i veldig stor fart. Den var russisk og var hvit og blå. da den begynte å nærme seg plattformen ga den gass forrover for å stoppe, men det så ikke ut til å hjelpe og jeg var redd den kom til å brase inn i skaftene. Men like før den gjord det, ga den litt ekstra gass og stoppet på flekken mens den slang seg rundt med baug thrusterene og la seg med styrbordside inntil riggen. Det så ut til å gå bra, så jeg gikk inn

Jeg var ute igjen på vestsiden. Det russiske skipet hadde vist gjort noe galt og et annet skip var på vei mot det for å borde oljetankeren. Skipet var en del mindre enn russeren og det manøvrerte urealistisk kjapt. Det la seg opp mot siden til russeren og folk begynte å klatre ned stige over til russeren. Men i farten glemte de å passe på plasseringen sin og drev rett mot D-plattformen. Folk skrek og ropte, men de la ikke merke til det. Jeg og 3 andre løp opp mot helidekk. Da vi kom opp tok 2 av de tak i en kasse med tau og jeg hjalp dem å flytte på den. Det ene skipet prøvde å stramme ankerlinene sine for å holde posisjonen, men de røk og skipet krasjet inn i stålkonstruksjonen under D-plattformen så hele riggen ristet. Vi hadde god oversikt oppe fra helidekket og ventet oss evakueringsalarm hvert øyeblikk

Jeg, Finn Christian og muligens Steffen hadde blitt med en venninne av oss hjem. Hun skulle vise oss hvor hun bodde. Vi kom inn i et rom på størrelse med stuen vår. Inngangsdøren til leiligheten hennes var til venstre for oss. Men det var noe rart her. Det var en konstant summing av høyspent strøm og de andre dørene der ledet inn i store transformatorer. Det slo oss at hun bodde i e stor trafokiosk og at det nok var grunnen til at den var så billig. På gulvet i rommet var det vann. På veggen til høyre oppdaget vi noen merkelig. Det var et rørsystem som stakk ut av veggen og det summet merkelig av det. Som om det gikk strøm gjennom. Finn Chr. gikk bort og skrudde på en ventil som fikk det til å slutte å summe i røret. Det tydet på at det gikk væske gjennom det og at det var trygt å ta på røret. Siden jeg var vant med rør og prosessystemer, begynte jeg å forklare hva de forskjellige tingene på denne rør sløyfen var. Så kom jeg til et lite plastrør som sugde vann opp fra gulvet og inn i veggen før det kom ut igjen og spylte vannet tilbake til gulvet. Jeg forklarte at det mest sannsynlig var en form for kjøling til måler som sto rett ovenfor plastrøret. Men den måleren var ikke ferdig montert enda, for det stakk ukoblede ledninger ut av et elektriker rør

Jeg var på en oljerigg. Det blåste en del ute, men vi skulle ut å fly helikopter. De to pilotene var allerede i helikopteret og rotoren var i gang. Jeg gikk inn en lasteluke bak i helikopteret og satt meg i et sete bak cockpiten. Med en gang jeg satt meg lettet vi, selv om jeg ikke hadde fått på meg selen. Det tok ikke lang tid før jeg fikk på meg selen som var av 4 punkts typen. Vi ble hengende en stund å hovre 1m over helipaden. Siden det var så kraftig vind brukte de autopiloten til å holde helikopteret stille i luften. Det imponerte meg at den klarte å holde oss i ro til tross for den sterke vinden. Bak oss var det en liten bygning som vi kom nærmere og nærmere, men pilotene syntes ikke å bry seg om det. Til slutt var vi så nært at vi tok borti med halerotoren. Heller ikke dette så ut til å bekymre pilotene som nå tok kontroll over helikopteret for å fly av gårde. De slet litt med å få det vekk fra bygningen, men det gikk til slutt

Vi var nå kommet frem til en skjærgård helt i havgapet. Det var svalberg her og der og noen dammer med sjøvann som hadde hopet seg opp da store bølger hadde slått inn over land. Det var fortsatt veldig sterk vind. Noen nevnte 200 knop!