Første drømmen jeg husker var jeg lucid. Men ble sjokkert over hvor unge alle var. Ingen tok meg alvorlig når jeg sa jeg drømte. Men jeg spurte hvor gammel en venn av meg var. Han sa han var 16.. Og han er like gammel som meg. Så jeg var rett å slett tilbake på 90 tallet..

Forsøkte å finne ett speil for å se hvordan jeg selv så ut. Regnet jo med å se en 16 årig meg, men så meg selv som jeg ser ut nå. Men de andre så meg som 16 åring, og forsto ikke hva jeg var så i ekstase for.

Det grommeste var at jeg var på rommet mitt, og det var akkurat som når jeg var 16, samme møblene, blå teppe, og all legoen jeg hadde var ikke solgt enda..

Eneste som trodde meg var pappa, han sa han visste alt om parallelle virkeligheter og sånt, og at jeg ikke skulle bry meg om det.

Så drømte jeg at jeg var i ett sprøtt sted, bussene gikk super kjapt, og kjørte på vann stier.. Ekte elver, og falske kanaler lissom. Atter var jeg helt klar over at jeg drømt og sa det til folk, og forsøkte å finne ut hvor jeg var. Men ingen tok meg alvorlig der heller.. Kusina mi tok meg med til ett sprøtt sted hvor folk sto på rekke og rad og fikk noe intravenøst. Men det var selvbetjening. Jeg sa nei takk, fy faen hva er dette for noe tull. Og gikk vekk fra der. Så ble jeg helt desperat på å få noe svar, og bare ropte ut, kan ikke noen her i det minste si hvilket år det er? Jeg har bare glemt det.. Da fikk jeg svar at det var 3370..OG jeg fikk helt sjokk, for det forklarte jo så mye. OG bare kastet meg ned på ræva og satt å funderte, og da våknet jeg brått..

Sovnet igjen med en gang, ved å bare la tankene flyte, og ikke tenke på noe spesielt. Og var igjen i en våkendrøm. (Merker det fordi soverommet mitt er anderledes når jeg åpner øynene der.) Og denne gangen var folk sure på meg, og jeg skjønte jo som vanlig ikke hvorfor.

Men etter flere dager virket det som, så var det noen som omsider skjønte at jeg faktisk ikke skjønte hvorfor folk var sure på meg. Og forklaringen var det at jeg skulle ikke bruke evner som å sveve rundt og ha umenneskelig styrke, og sånne ting. For lederen demmes var 70 år, og jeg burde latt han få lede til han avgikk med ære, i stede for at jeg skulle vise hvor mye bedre jeg var en han. (Noe jeg på ingen måte hadde noen intensjon om, jeg var bare meg selv, og gjør stort sett hva jeg vil når jeg veit at jeg drømmer.)

De mente altså at jeg utfordret leder demmes. Og det var derfor de hele tiden skulle jage meg bort, og drepe meg. Men jeg kan blokkere smerte helt, og er ganske vanskelig å få has på i drømmer. (Selv om jeg stadig har problemer med å sveve høyt. Må "slappe" med armene for å komme opp i høyden.)

Men når jeg endelig fikk dette forklart, sluttet jeg jo å fortelle folk at jeg veit at jeg drømte, og bevise det..

Og da ble alt mye bedre. Jeg våknet til stadighet, men snudde meg bare på magen i senga, lå litt sånn, fant en god stilling, og sovnet rett inn i drømmen igjen. (Har ikke ord for hvor herlig det er når det er sånn.)

Kunne atter skrevet side opp og side ned om dette. Men ingen vits. Uansett så er det lenge siden jeg har hatt så bevisste drømmer, og helt visst åssen jeg skulle ikke bare gå inn i drøm igjen, men også det samme drømmescenarioet, og den samme bevisste tilstanden.

Bedre start på dagen kunne jeg ikke ønsket meg.

Kjempe glad i dag! Ikke bare klarte jeg det gang på gang, og fant en ny teknikk for min egen del i hvert fall. Men joggu husker jeg det som om det nettopp skjedde også!

Herlig å leve!