Jeg var i et rom fullt med fluer. De irriterte meg, så jeg skaffet meg en hær av 22 kjøttspisende kannibalfluer. De var badass og hadde røde øyne. De jakte på alle de irriterende fluene og førte dem inn i et lite nett. Vel, alle bortsett fra én. Fluene mine dødde i kamp mot den ene fluen, og det var bare meg og den igjen. Den fløy inn i T-skjorten min. Jeg prøvde fortsatt å mose den imens jeg våknet

Jeg var i en park i en by og såg noen norske kjendiser kaste epler på hverandre. De hadde eplekrig. Da jeg ble med, sluttet de leken med én gang og måtte gå hjem.

Jeg gikk til epletreet som de hadde plukket fra. Det var som i eventyrland, fordi det var stort, magisk og sto alene med en viss radius fra de andre trærne rundt. Jeg lurte på om venninnen min ville ha et eple, men fikk vite ut av ingenting at hun ikke hadde lyst på. Jeg tok to epler i tilfelle.

"Hva er den lyden?"
"Jeg vet faktisk ikke."
"Du må gå og sjekke!"

Så våknet jeg. Det var mamma sin alarmklokke i etasjen over. Synd at jeg ikke kunne gå tilbake og fortelle dem hva det var.

"Silje, du er så søt."
"Aw, takk."
"Du er så pen."
"Tusen takk!" Rødme, rødme, rødme.
"Du er perfekt!"
Også klemte vi.

Jeg var i en forhekset skog som jeg måtte komme meg bort fra før det ble mørkt. Det klarte jeg. Foran meg var et kryss. Til høyre var veien hjem. Til venstre følte jeg at det var noe ondt, slik som zombier, amerikanske soldater () eller monstre. Men så kom jeg på at jeg hadde vært der før i en annen drøm, der jeg prøvde å få tak i sjelen min. Jeg drømte!

Jeg tok fart, strekket armene ut, hoppet og svevde. Lenger borte var en regnbue, men jeg såg den ikke så godt. Jeg prøvde å fly slik som Superman gjør. Det viste seg at jeg hadde mer kraft i høyrehånden enn venstre, som førte til at jeg snurret rundt og rundt og bare ble svimmel (men jeg kom frem). Jeg latet også som at jeg hadde jetsko på meg. Det hadde bra fart, men førte til at jeg tok en salto. Det var ekkelt Regnbuen var tydeligere nå, nå som jeg var så høyt oppe i lufta.

Jeg fløy mot regnbuen. Det viste seg å være en karusell. Med trampoline på. Det var masse folk der og flere karuseller. Jeg brølte STOPP mot den ene ungdommen som hadde ansvar for den ene karusellen. Han stoppet og gav meg et ”hva nå?” blikk. Hihi, så gøy. Jeg ventet en liten stund. Noen ungdommer skulle ta den karusellen. Akkurat da den startet, brølte jeg stopp igjen. Den stoppet. De gikk av.

Jeg drog den ene ungdommen med meg mot noen gothere, demoner og unger og plasserte han der. Jeg prøvde å fly bort, men seg bare ned igjen. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre nå.

Da jeg våknet, såg jeg på veggen min. En rød ring var ”tegnet” rundt klokken på veggen, en pil peket mot en annen ring, som var rundt et lys som kom fra veggen. Slik som på paint. På tide å stå opp, betydde det. Kult.

IRL skal jeg på bursdagsselskap i en form av Pimp & Hoe party ikveld. Så jeg drømte at jeg var på kjøpesenteret og lette etter en presang. På en bokhandel fant jeg sjokolade og et grønt duftlys (). Jeg gikk bort til kassen og betalte den. Kassedamen satte på en til og fra-lapp, slik som man setter på julegaver, og skrev "Til Benedicte fra Silje". Gaven var ikke en gang til "Benedicte". Bitch.

Jeg fant frem en sprittusj, og skrev over:
This is your lucky day: a paid hoe with chocolate for you. Happy Birthday.
BTW: You owe me 100 dollars.

Genialt. Drømmen passet fint, fordi jeg vet aldri hva jeg skal skrive på slike kort

Drømmen startet med at jeg fløy. Hei, jeg drømmer visst. Tror jeg tok en halveis RC, bare at jeg ikke utførte den. Så jeg dreit i det, og fløy videre. Med andre ord, jeg glemte fort ut at det var en drøm.

Jeg kom til et nabolag hvor jeg har vært før i en annen drøm en annen natt. Det gikk opp for meg at jeg mistet sjelen min her en gang. Så jeg satte i gang og lette etter den. Følte meg som en jævla måke, fordi jeg fløy frem og tilbake. Alt var forresten blått også, fordi det var morgen/kveld. Men uansett, imens jeg fløy frem og tilbake, la jeg merke til noe som reflekterte gull mot meg på et visst sted. Det var sjelen min. Den var vanskelig å få tak i, fordi den kunne bare bli sett fra en bestemt vinkel. Jeg prøvde å nå den, men det såg ut som en evighet bort til den. Jeg mener, når jeg beveget meg mot den, ble den ikke noe større slik som andre objekter vanligvis blir. Men den kunne ikke bevege seg bort fra meg heller. En illusjon, med andre ord.

Jeg fikk ikke tak i sjelen min

Jeg fikk en åpenbaring om at læreren ikke hadde gått igjennom noen formler i kjemi. Siden vi skulle ha prøve neste dag, ble jeg forferdelig stresset. Jeg kunne ikke disse formelene.

Det var LOL-formler. Jeg husker LOLOMOMOMOMO (osv), som jeg måtte huske. Lengden stresset meg, og jeg visste ikke hva den stod for. Hadde også WTF, FTW, LMAO-formler og mange slike.

Jeg hadde sett Eternal Sunshine of the Spotless Mind, og skulle legge meg. Alt var mørkt, og det var nesten ingen farger å se. Rommet føltes tungt, og jeg ble veldig ensom. I sengen var det en del metallgjenstander. Forklaringen på det var at dyna ikke skulle blåse bort, selv om det ikke blåste noe i det hele tatt. Det var en liten benk i sengen, en liten søppelkasse og mye annet rart som jeg ikke husker.

Et speil låg på fanget mitt. Jeg løftet det opp for å se meg selv. Jeg såg ikke bare meg selv, men også et spøkelse. Det satt helt oppi nakken på meg, og stirret meg rett i øynene. Jeg la ned speilet, og tenkte hva i huleste det var. Jeg løftet speilet opp igjen, og såg henne gi meg "evil eye". Hun hadde blek hud (doh), et sår i pannen og brunt hår. Det var forferdelig ekkelt! Jeg kastet bort speilet, og la meg ned i fosterstilling

Imens jeg låg der og tenkte på hendelsen, fikk jeg en åpenbaring: "Så det er HUN som kviskrer til meg hele tiden!" Haha

Jeg var på ungdomsskolen, og såg Bear Grylls vandre i gangen. Jeg løp etter han for å prate med han. Han var i dårlig humør. Jeg prøvde å muntre han opp ved å si at jeg såg opp til han, at jeg har lært mye av han og masse sånt, men fikk bare et lite smil. Han veldig mye hjemlengsel, og ville ikke snakke om det. Han forsvant. Slik som på TV.

Jeg skulle bli hentet av broren min. Jeg såg bilen hans, og satte meg i. Det var ikke storebror som kjørte, men en kamerat av meg. Og enda verre, han hadde satt opp et ”kult” system: det var et kamera foran på panseret, som var koblet til en projektor inni baksetet, som lyste på et lerret foran rattet. Det var kjempekult, i følge kameraten min. For en teiting, tenkte jeg. Nå dør jeg sikkert. Jeg såg en trailer kjøre forbi oss på lerretet.

Vi kjørte til den videregående skolen. Jeg kikket opp på himmelen, en måneformørkelse. Månen tålte ikke formørkelsen, det var for varmt for den (den var visst for nærme solen). Så begynte det å sprute magma ut av den, og det såg ut som om den skulle eksplodere. Ved siden av VGS er det en folkehøgskole, som i drømmen var fylt opp med nonner. En kristen nabopike kom ut. Hun gikk inn igjen for å hente et teleskop slik at vi kunne se på månen.

Hun kom tilbake.
”Faen,” sa hun.
”Hva skjer?” spurte jeg.
”Nonnene har erstattet teleskopene med blyanter,” svarte hun. Så typisk nonner, tenkte jeg. De er så strenge.
”Er det ikke slik at dere ikke får lov til å banne?”
”Jo, men vi bare ber om tilgivelse, så får vi en ny styrke. Det går greit,” sa hun. Jeg har egentlig aldri hatt en samtale med henne, så dette var en smule sjokkerende.

Uansett, jeg hadde mitt eget teleskop. Vi satte det opp, og såg mot månen. Vi såg ingenting annet enn hjulene på en trailer, som var totalt uinteressant for oss. Den var omringet av magma.