Jeg var på skolen, og skulle ha tysk prøve. Plutselig hadde jeg en blokk som var skreven en halv side på, med en sjarmerende rød og krokete løkkeskrift. Det var visst jeg som hadde skrevet dette. Jeg leste de to siste setningene: "Gabriel er en skikkelig grei kar. Rupert er super, men veldig sjenert." Jeg visste ikke hvem Rupert var, men men. Jeg visket ut teksten og skrev noe ting på nytt (som om det går ann med blekk...) - slik som jeg alltid gjør på prøver.

Plutselig begynte en å spille piano ved siden av kateteret til læreren. Jeg var dødsfascinert. Han spilte La Démarche perfekt! Men midt i sangen så bare stoppet han. Fy søren, da ble jeg skuffet. Jeg kommanderte han til å fortsette sangen. Det viste seg at han ikke kunne sangen i hodet, og at han måtte bare telle noe før han begynte, men jeg vokna.