I natt drømte jeg at vi måtte av en eller annen grunn avlive hunden min, Nicko. Jeg tror det var fordi at nå hadde han blitt 10 år gammel, og alle hunder som ble 10 år gamle, skulle dø (p.g.a. en eldrebølge av hunder). Jeg var så sykt lei meg. Jeg satt med hunden min og kastet ball med han i et rart hundehus, imens tårene rant. Jeg kjente virkelig den tunge sorgen, depresjonen. Så hentet mamma og broren min han, og jeg hylgrein. Plutselig var jeg i en bil på vei hjem fra dyrlegen, fortsatt trist - jeg tenkte på Nicko. Som trøst hadde vi fått en ny liten valp, som het Ty. Jeg var plutselig hjemme og satt i sofaen, tenkte fortsatt på Nicko. Men jeg måtte bare innse det: han var borte. Jeg ville ha trøst, og ropte på Ty. Men han var ute. Agh.

Jeg voknet med en dam av tårer i øynene mine. Det hadde faktisk rennt tårer nedover ansiktet mitt. Første gang jeg har grått i søvne!