Jeg var med mitt crush i en heis, som plutselig stoppet. Hva skulle vi gjøre nå...

Jeg satte meg ned, og gravde nedi vesken min for å se om det var noe vi kunne overleve på: en grønn liten sprettball, leppestift () og tamponger. Haha. Vi kom frem til at tampongene ville være bra hvis noen fikk et kutt.

Jeg plukket opp leppestiften, og reiste meg opp. Det var et speil på den ene veggen. Jeg spurte fyren om han ville lære seg binære tallkoder. Etter å ha forklart hva det egentlig var, ble han mer interessert. Jeg tok frem levestiften og begynte å skrive tall på speilet: 16, 8, 4, 2 og 1. Etterpå ba jeg han om å si et tall, og jeg fikk 20. 10100 skrev jeg under de fem tallene. Han ville vite 21 - 10101. Han forstod alt da han fikk vite at 11111 var 31. Det gikk opp som et lys for han. Der og da forstod jeg hva lærerne følte da elevene sa "aha.." Det finnes håp for fremtiden likevel-følelse.

Etterpå begynte vi å filosofere om Einsteins teori, E=MC^2. Vi satte oss ned, hver vår side av heisen, og kastet sprettballen til hverandre. Det ble en diskusjon om massen ble til energi eller mere masse hvis vi sendte det i lysets hastighet. Vi kastet ballen bare hardere og hardere på hverandre, i håp om å få sende den i lysets hastighet. Når jeg tenker meg om, så ble ballen både til energi og masse da vi kastet den hardere.

Vi fant ut at det var et kamera i hjørnet som hadde filmet alt. Jeg fant også ut at jeg kunne ringe brannvesenet. Mobilen låg visst i vesken likevel. Hurra for meg!