Drømmen startet med at jeg fløy. Hei, jeg drømmer visst. Tror jeg tok en halveis RC, bare at jeg ikke utførte den. Så jeg dreit i det, og fløy videre. Med andre ord, jeg glemte fort ut at det var en drøm.

Jeg kom til et nabolag hvor jeg har vært før i en annen drøm en annen natt. Det gikk opp for meg at jeg mistet sjelen min her en gang. Så jeg satte i gang og lette etter den. Følte meg som en jævla måke, fordi jeg fløy frem og tilbake. Alt var forresten blått også, fordi det var morgen/kveld. Men uansett, imens jeg fløy frem og tilbake, la jeg merke til noe som reflekterte gull mot meg på et visst sted. Det var sjelen min. Den var vanskelig å få tak i, fordi den kunne bare bli sett fra en bestemt vinkel. Jeg prøvde å nå den, men det såg ut som en evighet bort til den. Jeg mener, når jeg beveget meg mot den, ble den ikke noe større slik som andre objekter vanligvis blir. Men den kunne ikke bevege seg bort fra meg heller. En illusjon, med andre ord.

Jeg fikk ikke tak i sjelen min